TIRIL BRYN forteller og kulturviter 

Trenger du en ny fortelling?

Ved Ä melde deg pÄ nyhetsbrevet fÄr du vite mer om mine kurs om Ä skape nye nÞdvendige fortellinger

 

Fortellerkunst i en verden som brenner!  

FÞler du at frykten stiger hver gang du hÞrer strÞmmen av dagens nyheter? Kjenner du pÄ en fÞlelse av at ingenting du gjÞr vil forandre noe som helst? At det bare er avgrunner og ingen lÞsninger?

Jeg utforsker hvordan den mytiske strukturen fra fortellinger, kan brukes til Ä skape nye nÞdvendige fortellinger om oss selv eller om verden. Gjennom Ä ta med en valgt utfordring inn i det ukjente og bruke strukturer og verktÞy fra den muntlige fortellerkunsten, kan denne utfordringen bli begynnelsen pÄ en helt ny fortelling. 

"Turning wounds into wonder and bad experiences into fairytales," sa slampoeten Jeaninne M. Lukusa fra scenen pÄ en kulturrÄdskonferanse. For meg traff det en nerve og sa noe om fortellerkunstens muligheter. Samtidig som fortellinger underholder, kan de rÞre ved frykt og sÄrbarhet og snu det til styrke.






  

Vil du vite mer om mine kurs? Da kan du melde deg pÄ nyhetsbrev

Jeg er forteller og kulturviter. En rÞd trÄd gjennom mitt arbeid er en utforskning av hvordan strukturen i eventyr og myter kan brukes til Ä skape nye nÞdvendige fortellinger: Jeg har utforsket dette gjennom impro-eventyr som blir skapt sammen med publikum, forestillinger som kombinerer personlige historier og det mytiske, prosjekter i by-naturen, generasjonsmÞte-fortellinger og ikke minst gjennom Ä holde kurs. Jeg har studert muntlig fortellerkunst ved OsloMet, kulturhistorie pÄ Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet som museumsformidler, produsent i det frie scenekunstfeltet og som journalist i Morgenbladet.

An artform worth spreading. I found a door I needed.

As project leader I was supposed to sit beside, but I forgot and was soon a participant, couldnÂŽt help it, loved it.

Safe in the place, safe to learn. The possibility to share was for real, authentic.

First scary – now light. Got good help to start a journey. 

Felt lost, but I am not afraid, I can do. Like the horse eye, I am curious, I dare.

In the mouth of the crocodile, but I can handle it.

I was in a tunnel and I was always late, but now I have a motorbike.

Felt lost, but found the best places in the forest. Great tools for telling. 

Learning is like the wind, it goes forward, on and on.

I am a bird in the sky, I got wings to fly with



Slik beskrev bibliotekarer fra Litauen hva de hadde vĂŠrt gjennom etter en ukes workshop i Fortellerkunst i Moletai i Litauen

- Helge Langerud HeikkilÀ, Teaterungdom -om forestillingen Usynlige Grenser 

Spesielt to ting sitter igjen hos meg: den tunge trommingen og setningen “spydet gikk rett gjennom hjertet hans”. Her ligger mye av fortellerkunstens styrke i mĂžte med barn. Den kan strekke seg lenger, vĂŠre grusom, vĂŠre mektig uten at det blir for skremmende. Usynlige grenser tar hensyn bĂ„de til mĂ„lgruppen og materialet sitt. BĂ„de barna og virkemidlene som benyttes behandles med omhu og omsorg. Det samiske er ikke overdrevet eller tilgjort presset pĂ„, her har man fĂžrst og fremst laget en solid fortellerforestilling. 

Dette er fortellerkunst, dette er Øyteateret og dette er en opplevelse det er verdt Ä fÄ med seg. 

 



Spesielt to ting sitter igjen hos meg: den tunge trommingen og setningen “spydet gikk rett gjennom hjertet hans”. Her ligger mye av fortellerkunstens styrke i mĂžte med barn. Den kan strekke seg lenger, vĂŠre grusom, vĂŠre mektig uten at det blir for skremmende. Usynlige grenser tar hensyn bĂ„de til mĂ„lgruppen og materialet sitt. BĂ„de barna og virkemidlene som benyttes behandles med omhu og omsorg. Det samiske er ikke overdrevet eller tilgjort presset pĂ„, her har man fĂžrst og fremst laget en solid fortellerforestilling. 

Dette er fortellerkunst, dette er Øyteateret og dette er en opplevelse det er verdt Ä fÄ med seg. 

 

- Helge Langerud HeikkilÀ, Teaterungdom -om forestillingen Usynlige Grenser 

  

 

“I saw the performance, Usynlige grenser, by Tiril Bryn and Torgeir Vassvik, at Helgþya fortellerfestival in August of this year. The combination of Tiril’s telling of stories of supernatural change in relation to the natural world, supercharged by Torgeir’s song and music, was stirring and genuinely magical; and yet at the same time it felt feet-on-the-ground – straightforward and honest in its relationship with the audience, with the stories, with the outdoor location in which the stories were told. “

 




.

-Dominic Kelly, storyteller UK

"Jeg mener Stortinget bÞr holde en klassisk lesesirkel for vÄre politikere om denne boken - de bÞr i fellesskap lese den nÞye, ta notater og diskutere grundig. Til lakseindustrien: Rull frem den rÞde lÞperen og inviter Mueller pÄ turné - fortellerversjonen bÞr vises i hver krok og krik av lakseeventyrets land."

Nina Ossavy, Ny Tid - om forestillingen Lakseeventyr/Being Salmon, Being Human - the perfomance 

Morgenbladet: 

Den britiske forfatteren Olivia Laing fikk nok av en nyhetsstrÞm full av spÄdommer om jordens undergang.
Hun ville finne nye mĂ„ter Ă„ tenke, leve og gjĂžre motstand pĂ„ – og oppdaget det hun lette etter i en forfallen hage.
– Vi forestiller oss noe, og sĂ„ skjer det. Jeg tror fantasien vĂ„r i stedet mĂ„ tjene den verdenen vi faktisk Ăžnsker Ă„ leve i.
Jeg har fĂ„tt nok av dystopier. Og det er ogsĂ„ lettvint – det er rett og slett latskap.
For der vi befinner oss i historien, kommer du ikke engang med en advarsel, dette er noe som skjer her og nÄ. Det er pÄ tide Ä jobbe hardere.
Å finne opp radikale og vakre fremtidsvisjoner er ikke virkelighetsflukt, understreker Laing:
– Det handler om Ă„ anstrenge seg, Ă„ forestille seg hvordan vi kan organisere samfunnet og leve i harmoni med naturen.
Og det arbeidet mĂ„ gjĂžres fordi disse fremtidene ikke kommer til Ă„ dukke opp fra intet – akkurat slik de mĂžrke fremtidene vi styrer inn i nĂ„, ikke dukket opp fra intet.
Fra en reportasje om boka Garden against time av Olivia Laing skrevet av Elise Dybvig 

 

Å se for seg den verden man þnsker seg

I mange Är har jeg vÊrt opptatt av spÞrsmÄlet: Hvem er vi i en tid med klimakrise og naturkrise? 

Det fÞrste spÞrsmÄlet ledet til et nytt spÞrsmÄl: Kan vi se for oss den fremtiden vi Þnsker oss i samspill med naturen? 

Dette nye spÞrsmÄlet viste seg Ä vÊre et veldig stort og omfattende spÞrsmÄl. Litt av problemet vi stÄr overfor med klimakrisa er nettopp at det er sÄ vanskelig Ä se veien videre. Det var som om dette spÞrsmÄlet ble litt hult. Noe satt fast. Det kjentes seigt og uoverkommelig. En periode kunne jeg nesten kjenne pÄ kvalme om noen brukte ordene kjÊrlighet og natur i samme setning. 

Hvor kom motstanden fra? Hva var det som gjorde dette spÞrsmÄlet sÄ vanskelig? Det er jo sant at alt vi mennesker har skapt, har vi startet med pÄ et eller annet vis Ä se for oss som et indre bilde. Det er som om vi kontinuerlig skaper vÄr egen virkelighet, pÄ godt og vondt, bevisst og ubevisst. 

Jeg oppdaget etterhvert at motstanden kom fra min egen fortelling om meg selv. Det var som om mitt eget dÄrlige selvbilde kontinuerlig var med Ä skape ting jeg ikke Þnsket i eget liv. Et dÄrlig selvbilde, kan det repareres? Kan jeg skrive om min egen fortelling?

Kan jeg finne opp en metode for Ä rydde i mitt eget dÄrlige selvbilde? Ut fra dette lagde jeg en modell basert pÄ strukturen i fortellinger. 



Kommer....Her kan du lese om modellen for Ă„ rydde i eget selvbilde

Trenger du en ny fortelling?


Meld deg pÄ e-postliste

’To have a story is to have a self’ 

- Lidia Yuchnavitz 

Â